Etter å ha slumret som en annen Tornerose i tussmørket siden 2008, våknet plutselig Javadama (altså forfatteren av denne bloggen) av en intens mental lysstripe som plutselig kom listende inn i synsfeltet fra flere kanter. Det begynte som en lenke på Facebook, publisert av en gammel studievenn fra fortiden. Deretter kom det en til – på samme medium, fra en annen som også oppfordet til utveksling av synspunkter på saken. Og da måtte jeg ta en nærmere kikk på den aktuelle Aftenposten-kronikken skrevet av Heidi Nordby Lunde (VamPus) i anledning av Earth Hour 2011.
Det handler altså om hvorvidt det er noen mening i at flest mulig mennesker verden over slår av lyset samtidig i en time. Denne lyseslukkingsaksjonen skal foregå lørdag 26. mars i år, fra kl. 20:30 til 21:30 norsk tid. Og jeg har meldt meg på – gjennom Facebook (det er jo der man følger med på verden nå om dagen). Nordby Lunde hevder at kampanjen virker mot sin hensikt. Jeg hevder – etter noen timers fundering over påstandene og poengene hennes samt kronikkens kommentarer – at Nordby Lundes initielle påstand er sludder og vås, samt oppsiktsvekkende tynt og tendensiøst underbygget. Så er det sagt. Bare så vi vet hvor vi har hverandre her.
Dermed kan vi kanskje prøve å se litt nærmere på noen sider av denne saken. For Heidi Nordby Lunde slår så absolutt på lyset i mer enn én forstand. Ikke bare vil hun slå på så mye lys hun bare orker i den aktuelle timen som en slags motdemonstrasjon, men hun setter også lys på noen tanker, holdninger og verdensbilder som har godt av nettopp det – da de nok lever litt for mye i skyggen rundt om i vårt ganske land. Og det fortjener hun jo honnør for. Best å få det frem i lyset, så vi alle kan se og snakke om hva vi faktisk ser. Eller hva vi tror vi ser. Jeg er som kjent svært for folkeopplysning.
Javadamasa 