Snart er det 17. mai, og da skal vi feire og være glade og ha barn som toger gjennom gatene i sol eller regn enten de vil eller ikke. Og alle skal med. De kan gjerne vifte med alle slags flagg også, i alle fall i Bergen. I Oslo er man litt mer påholdne, der tillates i år kun det tradisjonelle norske, det samiske og FN-flagget.
Kunne vedkommende som satt og snorket kontinuerlig to seter bortenfor meg være så snill å heller sove hjemme fremfor i kinosalen? Henstillingen gjelder også eventuelle andre som måtte føle det mer attraktivt å sove høylydt under offentlig tilgjengelige kulturarrangementer med høy kvalitet, fremfor i mer skjermede omgivelser. Takk.
Visste du at å plassere tannbørsten din i åpen luft nærmere enn to meter fra ditt vannklosett er ensbetydende med å skylle tannbørsten i det samme klosettet? Ikke jeg heller. Eller at det alltid er mest bakterier i den midterste båsen på offentlige toaletter? Nei, det har da aldri slått meg heller.
Jeg hørte det plutselig på radioen. Nærmest i halvsøvne mens jeg satt i bilen på vei hjem fra en altfor sen arbeidsøkt av typen jeg egentlig har bestemt meg for å slutte med. Jeg har etterhvert erkjent at det finnes andre og viktigere ting å bruke livet på enn sene kvelder med javaprogrammering, rapportering, timetelling og lignende. Men jeg glemmer det stadig i en travel tilværelse. Så hører jeg en mann hevde at lokaldemokratiet rett og slett er avviklet - stille og umerkelig i løpet av de siste 30 år. Da våknet jeg.
Jeg vokste opp med ganske mye frihet. Og jeg brukte den nok også. Den var likevel ikke grenseløs, og jeg fikk tidlig klar beskjed om at en forutsetning for min frihet var at jeg tok ansvar. Frihet under ansvar - det var sannsynligvis en av grunntesene i min oppdragelse.
I kjølvannet av Muhammed-karrikaturene har det oppstått debatt rundt temaet ytringsfrihet både i dagspressen og her i bloggerverdenen. Og nå har den jammen blusset opp igjen med nederlenderen Geert Wilders nye film om islam. Han fremstår som høyst uansvarlig i sitt misbruk av ytringsfriheten.
Jeg har tidligere markert en side av mitt syn på temaet frihet og ytringsfrihet gjennom deltagelse i blogg-til-blogg-kampanjen i forbindelse med OL i Beijing. I Tibet handler det også om mer enn ytringsfrihet alene. De kinesiske styresmaktene utøver daglig alvorlige og blodige brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Dette regimet tåler hverken intern kritikk eller verdens søkelys, og de stenger av for begge deler med alle midler de har til rådighet.
Jajamensann, så ble jammen bloggpostrekken her åpnet med en tilslutning til mer erfarne fyrlykttennere. Hva Hun Sa har oppfordret så mange som mulig til å delta, og jeg blir med! Det kan jo hende mitt bidrag vekker kanskje én ny tanke i ett nytt hode, og da er det ikke bortkastet, heller. De andre får ta seg av de større massene - jeg konsentrerer meg om nettopp deg som har funnet veien hit. Les bare her:
Verdens øyne er i forbindelse med Beijing-lekene vendt mot Kina og de systematiske overgrepene som blir begått av landets egne myndigheter, denne flombelysningen av de blodige forholdene kan vi nå utnytte til fulle.
Dette er en oppfordring til alle som har en blogg og til alle som har lyst til å protestere mot brudd på menneskerettigheter i Kina: Klipp ut denne postens tekst i sin helhet, og lim den inn i din egen blogg, slik kan vi nå så mange lesere som mulig! Ping gjerne aktuelle Dagbladet-artikler hemningsløst via Twingly (Twingly kan du pinge når som helst gitt at du har en lenke til Dagbladet-artikkelen i posten din).
Til alle lesere:
På opprop.no er det lagt ut et protestbrev du kan sende noen utvalgte sponsorer av Beijing-lekene i tillegg til et opprop du kan signere dersom du synes menneskerettighetene i Kina er verdt å kjempe for. Det er en reell mulighet for at om bare presset blir stort nok, så vil IOC endelig ta det ansvaret de så lenge har unnlatt å ta: Hjelp IOC med å hjelpe 1,4 milliarder undertrykte Kinesere, gå til denne siden og begå en skjerv: Krev ytringsfrihet for kineserne!
Tusen takk til alle som vil bidra!
