Nasjonalsymboler og 17.mai - det vil jo ingen ende ta…

OK, jeg skjønner at dere, mine lesere, dør etter å få vite hva jeg mener om DETTE! Rune Gerhardsen mener altså at Karl Johans gate i Oslo bør døpes om til 17.mai-gata. Og argumentasjonen hans er forsåvidt gangbar nok den, rent rasjonelt. Men kjære Rune og flere (?) med deg, har dere ikke skjønt at dette er et område der rasjonalitet ikke er det som råder grunnen? Her er det følelsene som bestemmer. Nasjonalfølelsene i særdeleshet. Og dem skal man være ytterst varsom med å røre for mye i.

Erling Lae er selvsagt dundrende uenig, han er jo ikke konservativ for ingenting, heller. Og jeg ber tynt om å ikke bli stemplet som konservativ selv om jeg nok må si meg enig med Lae her (og flere - de fleste faktisk - med ham). Det er rett og slett følelsene som tar overhånd.

Om nasjonal bursdagsfeiring

Snart er det 17. mai, og da skal vi feire og være glade og ha barn som toger gjennom gatene i sol eller regn enten de vil eller ikke. Og alle skal med. De kan gjerne vifte med alle slags flagg også, i alle fall i Bergen. I Oslo er man litt mer påholdne, der tillates i år kun det tradisjonelle norske, det samiske og FN-flagget.