Fordi han er mann

Er noe i ferd med å skje med det almenne synet på forskjeller mellom kvinner og menn om dagen? Eller er det kanskje nettopp det som ikke skjer? Leif N. Olsen fra Autoriserte trafikkskolers landsforbund lanserte i gårsdagens innslag på NRK Dagsrevyen et forslag om at gutter bør få førerkort senere enn jenter, f.eks. når de er 20. Dette fordi forskning synes å vise at gutter modnes senere enn jenter mht. risikovurdering i trafikken.

Olsens forslag kom i kjølvannet av Dagsrevyens førsteoppslag som omtaler det faktum at 80% av de omkomne i trafikken i år er menn. Mennene kjører fortere, farligere og tar langt større risiko enn kvinner, særlig de unge mennene. De kvinner som omkommer er som regel passasjerer.

NRKs nettsider har også en sak der en kjøreskolelærer mener strengere regler vil gi færre ulykker med unge gutter bak rattet. Denne kjøreskolelæreren har også erfart tydelige forskjeller mellom gutter og jenter i kjøreopplæringen, og han tror på en amerikansk undersøkelse som viser at gutter tar større risiko i trafikken etter endt opplæring enn jenter.

De forholdene som her presenteres overrasker vel ikke meg eller andre kvinner noe særlig, ikke egentlig. Det overraskende er at de nå presenteres som de gjør. Dette er alvorlige omstendigheter – og det er interessant at man endelig har tatt seg bryet med å hente frem denne siden av statistikkene. For det er vel ikke slik at disse omstendighetene plutselig oppstod i 2008. At det stort sett er menn som er involvert i alvorlige trafikkulykker der menneskers liv eller førlighet går tapt, vil jeg tro er gamle, men lite omtalte fakta.

Idag fortsatte diskusjonene i NRK-nyhetene, og en professor ved Folkehelseinstituttet mener det er rus og ikke ung alder som er problemet. Han har ingen tro på at heving av aldersgrensen for bilkjøring for alle menn vil løse problemet. Han sier heldigvis ikke at de ruser seg fordi de er menn, selv om det nesten bare er menn som dør eller volder død i trafikken etter å ha ruset seg.

I Stavanger sine parkeringshus får kvinner egne parkeringsplasser. Fordi mange kvinner opplever det å være i parkeringshus som ubehagelig eller ekstra krevende, får de reservert et antall godt belyste plasser nær utgangen. Er det fordi de er kvinner? Fordi kvinner generelt lett blir skremt i parkeringshus? Eller er det  fordi menn som overfaller og voldtar gjerne gjør det i folketomme parkeringshus der de lett kan gjemme seg? Eller kanskje det er fordi kvinner finner det vanskelig å manøvrere en bil i trange parkeringshus? Fordi de er kvinner? Fordi kvinner flest er dårligere enn andre (dvs. menn) til å manøvrere biler? Kan det være at menn også synes dette kan være vanskelig, men lar være å si det – fordi menn forventes å mestre slikt? Hva tror du?

Jeg er ikke bombesikker på hvilken årsak man la til grunn her, men tiltaket i Stavanger var sikkert godt ment. Det er nok forslaget til Olsen også – godt ment. Og for en gangs skyld brukes biologiske forskjeller som argument for tiltak ute i samfunnet som går i menns disfavør. Kanskje det er dette som er nytt. Men jeg kjøper ikke argumentasjon som synes å baserer seg kun på biologiske kjønnsforskjeller i saker som dette. Og det håper jeg minsanten heller ikke menn gjør.

På 60- og 70-tallet ble det kjempet mot kvinneundertrykking og for likestilling mellom kjønnene både ute og i hjemmet. Holdningen var at det ikke er noen forskjell mellom menn og kvinner, annet enn den lille forskjellen med forplanting, og resten er kulturbestemt som følge av sosiale og psykologiske forventninger. Jeg tror det var nødvendig å ha den holdningen for å oppnå resultater den gangen.

Jeg er usikker på hva som egentlig er biologisk og hva som er kulturbestemt. Jeg har jo også gjort meg erfaringer gjennom årene, som de fleste andre, og merker hvor lett jeg har for å generalisere om kjønn. I nyere tid er det dessuten gjort forskning som påviser faktiske forskjeller i menns og kvinners hjerner. Samtidig er også selve kjønnsbegrepet gjenstand for debatt i enkelte miljøer. Hva er det egentlig å være kvinne? Er det bare utovertiss som bestemmer om et menneske er mann? Hva med menn som føler seg som kvinner innvendig? Eller omvendt? Jada, dette er ikke spørsmål som flertallet av befolkningen stiller seg selv, jeg vet jo det. De fleste av oss er stort sett komfortable med å bli plassert i en av de to vanlige kjønnskategoriene. Stort sett.

Men det kan likevel være nyttig for oss alle å tenke litt over hva det egentlig innebærer å være hhv. kvinne eller mann. Det kan være veldig behagelig for den ene gruppen å forklare en del forskjeller i samfunnet med biologi, og tilsvarende ubehagelig for den andre gruppen. Slik kan man unngå å ta ansvar for egne valg, handlinger og holdninger. Og man kan slippe å gjøre en del ting man ikke har lyst til, eller påberope seg retten til attraktive oppgaver og maktposisjoner med kjønnsbaserte argumenter. For eksempel har en forsker konkludert med at kvinner vasker bedre enn menn. Hør, gutter – hvilken gavepakke for dere! Er dere virkelig sikre på at dere vil ha den?

Hvis vi fortsetter langs det sporet kan dere nemlig risikere å ikke få førerkort før etter fylte 25 år (muligens uten at det hjelper på ulykkesstatistikkene), i verste fall forbys dere å kjøre bil på offentlige veier for all tid, og dere kan glemme fett betalte jobber med makt og posisjoner i arbeidslivet. For ifølge biologien er kvinner bedre ledere. Dessuten kan dere gi opp å forsøke dere på omsorg for barn under tolv år. Ikke behøver dere anstrenge dere for å lære disse ferdighetene heller, dere er dømt til å feile – fordi dere er menn! Og det samme gjelder dere, damer – kom dere hjem til barna og still opp som samfunnets omsorgsmaskiner.

Ærlig talt, er det slik vi vil ha samfunnet vårt? Var de siste hundre års kamp for likeverd, likestilling og folkeopplysning bortkastet?

“Sorry, jeg ødela visst noen. Men jeg kan´ke no´ for det, jeg er jo født som mann, for faen!” Mm. Særlig.

Jeg håper vi kan bruke hodene våre og heller fokusere på holdninger og individer. Vi kan hjelpe hverandre til en samfunnsorden som gir oss levelige liv i rimelig frihet og fordragelighet mellom alle slags kjønn. Jeg tror det er mulig. Statistikkene kan vi ikke bortforklare – de forteller uomtvistelig at menn er sterkt overrepresentert i alvorlige trafikkulykker. Men det er ikke sikkert at det er fordi de er født sånn. Det kan jo være problemet like mye ligger i gjenstridige holdninger og oppfatninger i en del kulturer og samfunn om hva det vil si å være hhv. mann eller kvinne. Eller menneske, for den saks skyld.

Vi bør lete etter løsninger på de egentlige problemene, ikke bare gå på suboptimale tiltak som forsøker å lindre de mest åpenbare symptomene. For å få det til, tror jeg vi må være forsiktige med å hvile oss ensidig på biologisk kjønnsstyrte årsaksforklaringer på menneskers oppførsel. De leder oss lett på ville veier, selv om veiene kan synes forlokkende ved første øyekast.

Så, Leif N. Olsen, jeg tror ikke forslaget ditt er egnet som løsning. Men du skal likevel ha honnør for å ha fremmet det. Vi kan jo få svært interessante debatter i kjølvannet.