Snart er det 17. mai, og da skal vi feire og være glade og ha barn som toger gjennom gatene i sol eller regn enten de vil eller ikke. Og alle skal med. De kan gjerne vifte med alle slags flagg også, i alle fall i Bergen. I Oslo er man litt mer påholdne, der tillates i år kun det tradisjonelle norske, det samiske og FN-flagget.
Jeg synes nok Oslos holdning er et fremskritt fra 2005, da bystyret ikke ønsket at hovedstadens offentlige rom skulle besudles med det samiske flagget, selv om alle de samiske foreningene ønsket dette. For ordens skyld – det samiske flagget ble i 2003 likestilt med det norske som offisielt flagg i Norge. I 2005 var jeg en av dem som bidro til å tømme hovedstadens butikkhyller for det samiske flagget, og jeg troppet opp på Karl Johan iført min Oslo 3-bunad, viftende med både det samiske og det tradisjonelle norske flagget, siden jeg er en høyst legitim bærer av alle disse tre nasjons- og kultursymbolene.
Forøvrig – hvem som er en legitim bærer av hva er jo også en debatt – jeg lar den ligge inntil videre.
I år har en ny flaggdebatt oppstått, i og med at Norsk Innvandrerforums ønske om å tillate utenlandske flagg i 17. mai-toget i Oslo har blitt avvist av årets 17.mai-komité. Både Bergen og Trondheim velger å akseptere andre nasjoners flagg i toget, selv om Os Venstre synes Bergen bør gjøre som Oslo.
Såvidt jeg kan se av ulike debattinnlegg, har mange fremmedkulturelle innvandrere forstått det en del etnisk norske debattanter har bommet på i all sin velmenthet – at 17. mai er en nasjonaldag for feiring av nasjonen Norge. Eller Norges bursdag, som vi gjerne kaller det når vi skal forklare barna hva dette handler om. Og dette har da virkelig ikke noe som helst med folks etnisitet eller hudfarge å gjøre, hverken den ene eller den andre veien.
Det er flere her som ikke er istand til å skille snørr og barter, blant annet Anders Heger i sin faste kommentatorspalte i Dagsavisen lørdag 19.04.08. Jeg er ikke like sikker som Heger på at Wergeland ville vært den første til å bære andre nasjoners flagg i det norske 17. mai-toget i 2008, og synes han burde la være å fremme slike tøvete hypoteser. Det blir bare urent trav i debatten av slikt.
Hvis vi nå kan være enige om at 17. mai er en norsk nasjonaldag, det vil si – at det er Norges bursdag og ingen andres vi feirer i det offentlige rom (ikke en gang min), så kan vi kanskje gå et steg videre i debatten: Hva er en legitim og akseptabel måte å markere denne dagen på?
Jeg mener iallefall veldig klart og tydelig at dagens Oslo-praksis med bæring av det tradisjonelle norske, det samiske og FN-flagget i offisielle barnetog er den eneste meningsfulle flaggbæringen i vårt land på denne dagen. Og jeg insisterer på at det skal være mulig å fremme et slikt standpunkt uten å bli slått i hartkorn med rasister og nasjonalister og annet brunt grums som pipler frem her og der i alt vårt norske.
Det tradisjonelle norske flagget har en udiskutabel særskilt plass på nasjonaldagen – ingen bestrider det. Og FN-flagget er ikke noen nasjons flagg, men et samlende symbol for verdens ulike folkegrupper og kulturer fra de aller fleste nasjoner. Et utmerket symbol for mangfold som burde være tilstrekkelig for å markere inkludering av vårt lands innvandrede befolkning.
Det samiske flagget er et symbol for noe som også er en del av nasjonen Norge – samiske folk og samisk kultur. Dette er endatil en truet minoritetskultur som vi dessuten bør tillate oss å løfte frem i lyset og ta litt ekstra vare på, etter all ugagn og ubotelige skade som har vært forvoldt av norske styresmakter helt siden Kautokeino-opprøret i 1852, via etterkrigstidens forferdelige fornorskingspolitikk i Finnmark v/regjeringen Gerhardsen, og frem til vår tids mer beskjedne feider om flaggbæring i Oslo.
Hva bekledning angår – det er ikke symbolsk i samme grad som et flagg, så jeg mener hver og en bør ikle seg det den enkelte synes passer best når man skal i en stor bursdag. Bunad, sari, kofte, blådress eller ullkjole. Egentlig hva som helst for min del – men det bør kanskje være noenlunde renvasket og helt (dvs. uten huller og revner).
Så – hva skal man gjøre dersom noen gjør noe annet enn det en del av oss synes er mest logisk og riktig, dvs. dersom noen tar med seg andre nasjoners flagg i 17.mai-toget? Er det velment og fredelig – la dem gjøre det. Dette er ikke noe som bør reguleres med lover og forbud – der er jeg enig med Bjørgulv Braanen i Klassekampen. Ikke er det nødvendig å rive små barn ut av toget heller, slik Hege Ulstein i Dagsavisen antyder at Oslos 17.mai-komité vil kunne finne på å gjøre.
Man skal ha respekt for bursdagsbarnet og huske på hvem sin bursdag som feires. Selv barn i småskolealder forstår det som enkelte skribenter i Dagsavisen ikke har fått med seg.
Ha en riktig god, fredelig, mangfoldig og respektfull bursdagsfeiring!
Dessverre er det mange som feirer 17mai som nasjonens fødselsdag.
Men faktisk:
17. mai feirer vi at Norge fikk en for sin tid revolusjonerende demokratisk grunnlov, og er i dag den nest eldste fungerende forfatningslov (etter den amerikanske). Dette er det all grunn til å feire. At grunnlovsdagen også er Norges nasjonaldag er forsåvidt et sympatisk trekk, samt det at vi ikke har kvalme militærparader.
La oss feire demokratiet og rettsstaten, gjerne med en flaske god vin, en fjelltur, ved å ta på pent tøy eller ved å vifte med et mangefarget tøystykke festet til en stang. Men glem ikke at demokratiet og rettsstaten må forsvares hver dag, i små og store saker, fra skanse til skanse.
Men la oss for all del ikke feire nasjonen, det er en falsk, forfeilet og skadelig idé.
Comment av Konrad — 20. april 2008 @ 23:44
På Sveriges radio sa de at de lærte i den svenske skolen at 17 mai feirer Norge at de fikk sin egen konge.
Jeg lurer på hva danske barn lærer om oss , engelske..osv.
Jeg trodde vi feiret brudeferden i hardanger!
Det er vårfest, sol og grønt løv, rødt, hvitt og blått!
Bare spør barna : Vi får is og nye sko! Og det er tivoli!
Vi vil ha det enkelt, alle barna går i tog, alle voksne vinker rørt og glad og gråter, russen skal drite seg ut så vi kan være sint på den, og slik skal vi rammes inn og henge ved siden av brudeferden på nasjonalgalleriet!
Så når samer og andre innvandrere forstår hva vi holder på med her… så er det bare å joine moroa!!!
Comment av predikeren — 21. april 2008 @ 04:36
Konrad: Det er såvidt jeg kan forstå en ganske tett sammenheng med vår grunnlovs tilblivelse og den selvstendige nasjonen Norge sin tilblivelse, så tett at jeg ikke har noen betenkeligheter med å fortsatt hevde at den dagen da Norge fikk sin grunnlov er en legitim dato for feiring av nasjonens tilblivelse (eller feiring av nasjonen som vi gjerne også kaller det når noen har bursdag), også kalt nasjonens bursdag. Riktignok ble vi ikke helt selvstendige før i 1905, men jeg mener det er riktig å si at hendelsene i 1814 var det første skritt Norge tok som egen nasjon (i nyere tid). Dermed feirer vi 17. mai som Norges bursdag. Iallefall gjør jeg det. Og jeg støtter din oppfordring om å forsvare demokratiet og rettsstaten også alle de andre 364 dagene i året.
predikeren: Mht. “samer og andre innvandrere” så er ikke samer innvandrere – de regnes som urbefolkning i Norge. Mht. svenskenes skolelære: Det er faktisk riktig at Norge fikk sin egen konge i 1814. Han het Christian Frederik, var dansk og ble valgt til norsk konge samtidig som grunnloven ble vedtatt på Eidsvoll. Dette skjedde etter at danskene hadde avstått Norge til svenskene under Kielfreden i januar samme år. Dermed hadde svenskene sin kong Karl Johan og nordmennene sin egen konge, selv om han ikke var norsk konge lenger enn til 14. august. Det er mulig enkelte svenske skolelærere har vært mer opptatt av dette lille intermezzoet enn av grunnlovens tilblivelse, oppløsningen av Norges union med Danmark og den nye svensk-norske unionen der Norge var blitt etablert som en eget folkestyrt stat med sin egen grunnlov.
Comment av Javadama — 21. april 2008 @ 23:59
Ja, det var bare ikke “enkelte” svenske skolelærere, men hva svenske barn lærer om norsk 17 mai,iflg. det svenske radioprogrammet. Og ja, iforhold til samene er det vi som er innvandrere.
Men uansett “innhold” er 17 mai “vårt” sterke bilde av “vår” nasjons identitet. Svært ung, bare 100 år,
svært sårbar ved at innholdet så sterkt knyttes til :
-grunnloven, som vi var stolte av , men som nå er underordnet EUs grunnlov.
-selvstendighet,stolte av å gå ut av unionen med sverige, men nå iferd med å oppgi dette for unionen EU.
-demokrati, som vi verdsetter så høyt, men som vi er i ferd med å forlate til fordel for en sentralisert union, direktiver, internasjonale avtaler , ledelsesprinsipper m m
Her kan det sies mye mer, men dersom vår feiring knyttes opp mot dette får vi trøbbel med identiteten, vi føler oss truet av uvissheten og får problemer med å begrunne feiringen , fordi ordene blir sittende fast i gråten, og man står i fare for å bli politisk aktiv.
Utsatt for slike problemer er det ikke så lett å si til “samer og innvandrere: “Kom og vift med de andre flaggene.. så kan dere feire de andre sakene..som dere vil feire..”
Nei, da er det lettere å si: Kom vi har en vakker vårfest! Bli med! Spis is og kos deg, men ikke ta deres kampsaker inn i vår fredelige barnas fest!
I dette dilemmaet får ofte ironien eller de partiske følelsene rom. Hos meg er det ironien.Intellektets lille sorgreaksjon.
Comment av predikeren — 22. april 2008 @ 01:27
Vi feirer nok ikke at vi fikk vår egen konge – 17.mai-feiringen startet jo ikke opp før noen tiår etter 1814, og da var jo alt ved det gamle med utenlandske konger igjen. Det var nok mer grunnloven som var i fokus.
Comment av knutalbert — 22. april 2008 @ 12:19
Legger inn en av mine egne poster som respons:
§ 100: Ytringsfrihed bør finne sted
Den 17. mai hyller vi Kongeriget Norges Grundlov, given i Rigsforsamlingen paa Eidsvold den 17de Mai 1814
Det er ikke ideen om å vifte med andre flagg enn det norske, som er en så forbilledlig vakker idé. Det er ideen om å forby det som er så motbydelig!
Man hyller ikke den norske grunnloven ved å vifte med et iransk eller kinesisk flagg, men man kan hylle den norske grunnloven ved å tillate det. Eller man kan trampe på den ved å forby det.
Comment av Fredrik Mellem — 29. april 2008 @ 18:38
Da er årets grunnlovsdag vel overstått for denne gang, og jeg vil bare si takk for debattinnlegg fra de siste respondentene her, med gode poengteringer.
Comment av Javadama — 20. mai 2008 @ 21:42