Hva man ikke vet

Visste du at å plassere tannbørsten din i åpen luft nærmere enn to meter fra ditt vannklosett er ensbetydende med å skylle tannbørsten i det samme klosettet? Ikke jeg heller. Eller at det alltid er mest bakterier i den midterste båsen på offentlige toaletter? Nei, det har da aldri slått meg heller.

Men så står å lese i en avisartikkel jeg nylig kom over. Javadama er opptatt av folkeopplysning, helse og velferd, og denne nyheten synes å være en egnet kandidat for videreformidling. Så værsågod – les den og la deg opplyse.

Vi har lært at bakterier er både venner og fiender. Derfor skal man ikke overdrive kampen mot dem heller. Man kan bli overhysterisk. I USA tror jeg de er litt overhysteriske. Der har nok også produsenter av rengjøringsmidler sett sitt snitt til å tjene noen pene slanter på folks bakterieskrekk, og det har trolig vært enkelt å skape seg et marked for alle mulige produkter gjennom skremsel og massiv reklame. Kombineres dette med et litt snaut nivå på den alminnelige folkeopplysningen, er det da heller ikke rart om folk i sin engstelse kjøper både den ene og andre bakterieutrydderen på boks eller flaske – for sikkerhets skyld.

Jeg kommer med disse refleksjonene på bakgrunn av fortellinger fra en gammel venninne om livet som husmor med små barn i USA under en periode for omlag åtte-ti år siden. Litt tynt som grunnlag for generalisering, med andre ord. Men likevel – jeg deler hennes forskrekkelse over opplevelsene fra dagliglivet der borte. De amerikanske mødrene var gjennomgående ganske hysteriske når det kom til f.eks. bakterier. Så fort barna var ferdige med brødskivene sine ved kjøkkenbordet, var mor der med desinifiserende middel og sprayet og tørket. For sikkerhets skyld.

Det kan også nevnes at skrubbsår på et barnekne gjerne vakte lettere panikk hos tantene i barnehage og småskole (trolig grunnet redsel for saksøking som jo også er et utbredt fenomen i USA), og at min venninne nærmest ble uglesett av de andre foreldrene i nabolaget fordi hun spaserte med sin sønn til barnehagen fremfor å kjøre bil de to-tre hundre metrene langs en rolig vei med fortau gjennom et fredelig villastrøk. De mente altså at hun var litt uansvarlig. Tenk på alt som kan skje om man går i friluft på en vei uten den beskyttelse en bil kan gi? Og så med en liten seksåring?!

Jeg kan ikke tenke meg at amerikanerne har blitt mindre avslappet på dette de siste årene. Det går vel heller andre veien, med spredning også over Atlanterhavet til vår norske plaskedam. Noen år etter at jeg hadde besøkt min venninne i USA, oppdaget jeg nemlig plutselig en dag et nytt produkt i norske butikkhyller: Anti-bakteriell Zalo. Med antiseptisk blåfarge som signaleffekt. Den gamle grønne var med andre ord ikke lenger god nok, kunne det virke som.

Etterhvert har jeg også sett andre lignende produkter her og der, med ekstra bakteriedrepende effekt osv. Jeg tar ikke i dem. Ikke på vilkår. Min venninnes historier fra amerikansk dagligliv har satt spor, og jeg akter ikke å bytte ut min gammeldagse grønne Zalo som alltid har fungert og som dessuten kan brukes til litt av hvert (nei, jeg dusjer ikke med den). Jeg har ikke tenkt å bli fanget av noen hysteribølge skapt av kommersielle markedskrefter. Grønn Zalo er god nok.

Min bakteriebefengte tannbørste er imidlertid kastet og byttet ut med en ny som nå er trygt plassert i nyvasket tannkrus i baderomsskapet. Så vet du det.