Jeg hørte det plutselig på radioen. Nærmest i halvsøvne mens jeg satt i bilen på vei hjem fra en altfor sen arbeidsøkt av typen jeg egentlig har bestemt meg for å slutte med. Jeg har etterhvert erkjent at det finnes andre og viktigere ting å bruke livet på enn sene kvelder med javaprogrammering, rapportering, timetelling og lignende. Men jeg glemmer det stadig i en travel tilværelse. Så hører jeg en mann hevde at lokaldemokratiet rett og slett er avviklet – stille og umerkelig i løpet av de siste 30 år. Da våknet jeg.
Det var riktignok i England det hadde kommet så langt. Der stiller omlag 15-20 prosent med sin stemme ved lokalvalgene. I Norge har ikke demokratiet det så verst, ikke i Sverige heller. Vi ligger faktisk på topp i lokaldemokrati iflg. Stein Ringen som er professor i Oxford og har skrevet bok om temaet. Jeg kunne dermed puste litt lettere. England er jo langt borte. Italia og USA er enda lengre unna, her jeg sitter i min gode, varme og norske hule. Disse større statene er verstingene i øvelsen lokaldemokrati – de er blitt altfor sentralstyrte. Og valgdeltagelsen synker proporsjonalt med avstanden folk flest opplever til der avgjørelser som berører dem tas.
Det kan skje hos oss også, om vi ikke passer på. Å bruke sin stemme ved valg er et minimum. I tillegg må vi følge litt med. Lese litt aviser (ikke bare VG), se litt på TV (ikke bare på sex & singelliv), høre litt radio, rett og slett holde oss litt informert. Det er vårt ansvar som borgere i et demokrati. Og så kan vi snakke sammen. Diskutere, spørre, synse og prøve oss frem. Prøve å ha meninger. Opplyse hverandre. Jada, jeg vet jeg moraliserer. Men jeg er bekymret for demokratiet vårt, jeg. I fullt alvor. Bekymret for at folk ikke skal bry seg nok. Vi har jo så mye som konkurrerer om oppmerksomheten i livene våre, og det er lett å bli nærsynt. Eller også overforet av de kontinuerlige informasjonsstrømmene vi utsettes for i vår tid. Vi kan bli både overveldet og overmette.
Professoren sier at det ikke er borgernes skyld om et demokrati forvitrer. Vi er bra nok. Og folk blir interessert dersom de tilbys ordentlig innhold i politikken. Dersom de opplever nærhet til beslutningene. Vi må derfor lage og videreutvikle systemer som fremmer lokaldemokrati. Det betyr for eksempel at kommunene må få lov til å bestemme over viktige ting (dvs. vesentlige deler av samfunnets felleskasse) – selv om de kan komme til å sette store penger over styr slik Terra-kommunene gjorde i sin ulykksalighet. Lokaldemokrati er sårbart og utsatt for både korrupsjon og vanstyre. Derfor er det også viktig å passe på.
Politikerne må følge med på byråkratene og forvaltningen – ikke overlate alt mulig til administrasjonen og rådmenn. De må ta sin jobb som folkevalgte på alvor. Og øvrige borgere må passe på politikerne, og bruke sin stemme såvel i valg som i debatter – såvel i det små som i det større. Visste du forresten at enhver kommune har et kontrollutvalg som skal passe på? Jeg hørte om det ganske nylig fra en pensjonert politiker som hadde havnet i et slikt, og som først nå oppdaget til sin forskrekkelse hvor utrolig viktig det utvalget faktisk var.
Jeg må innrømme at jeg ikke er fullt oppdatert på hva som skjer i min kommune til enhver tid, jeg er ganske langt fra å være det. Men innimellom får jeg med meg litt. Og litt er bedre enn ingenting. Mange kommuner legger innsats i sine nettsteder – de kan være gode startsteder og utvikles stadig. Se for eksempel Oslos nettsted – jeg synes innholdet slett ikke er så verst, jeg. Oslo har også fra 2007 etablert en varslingsordning der folk kan melde fra om korrupsjon, misligheter og svindel. De fortjener ros for den.
Jeg synes du burde ta deg tid til å høre på første del av “Sånn er livet 10.04.2008″. Du har tid hvis du tar deg tid. Etterpå kan du sove litt til, om du absolutt vil.
